Valgåret 2015 vil for alvor vise verden om Myanmars tidligere generaler faktisk vil innføre et fullverdig demokrati.
Etter fire år med reformprosesser i det tidligere Burma ser utviklingen ut til å stagnere i det tidligere militærregimet. Det avgjørende punktet nå er om Myanmar vil la folket bestemme ved valget i 2015.
Ifølge opposisjonsleder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi avhenger det særlig av den praktiske planleggingen og gjennomføringen av valget og ikke minst av en grunnlovsendring som sikrer alle statsborgere rett til å stille til valg.
– Jeg syns alle våre venner burde ta dette opp med regjeringen: Hvorfor er det slik at de ikke ønsker å endre grunnloven slik at den blir mer demokratisk og hvorfor er det slik at de ikke ønsker forhandlinger som kan lede til en smertefri demokratiseringsprosess, sier Suu Kyi til NTB.
Ikke demokratisk valg
Fredsprisvinneren er skuffet over reformprosessen, som ikke har bedret livet nevneverdig for folk flest. Hun har liten tro på at valget i 2015 blir fullverdig demokratisk, ettersom grunnloven i landet er grunnleggende udemokratisk.
Dagens grunnlov sikrer de militære 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen, stillinger som utpekes av forsvarssjefen og ikke av folket. I tillegg ble en klausul skrevet inn i grunnloven i 2008, som sier at ingen kan stille som kandidat i presidentvalget hvis vedkommende har vært eller er gift med en utenlandsk statsborger. Suu Kyi faller i denne kategorien. De fleste tror ikke grunnloven endres før valget neste høst, men Suu Kyi håper.
– Jeg tror ikke du på det nåværende tidspunkt kan si at jeg ikke vil kunne stille som presidentkandidat. Man vet aldri! Det er umulig å forutsi noe i politikk.
Grunnloven – et hinder
Også ledere Audun Aagre i Den norske Burmakomiteen mener landets grunnlov står i veien for fred og demokrati.
– Den sikrer militæret politisk makt og hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president. I en tid hvor norske selskaper investerer i Burma er det viktig å minne om at fredsprisvinneren ikke satt i husarrest i 15 år for å sikre ansvarlige investeringer, men for å sikre liberale demokratiske verdier. Norske myndigheter har et ansvar for å understøtte demokratiske endringer, sier Aagre til NTB.
Bedt om forhandlinger
Mye avhenger nå av det politiske samarbeidsklimaet, understreker Suu Kyi.
– Vi har nylig bedt om sekspartsforhandlinger, bestående av presidenten, leder for de militære styrkene, de to presidentene i parlamentet, meg selv og en representant for de etniske gruppene. Vellykkede forhandlinger der kan føre til enighet om avvikling av valget og hva som skjer etterpå. Det er dette som faktisk blir neste fase i reformprosessen vår, sier Suu Kyi.
Hun har foreløpig ikke fått noen respons som tyder på at dette utvalget blir en realitet.
Norsk støtte
Kong Harald medga under sitt besøk i landet nylig at Myanmar fortsatt har et stykke å gå før de er et demokrati. Han nevnte blant annet at grunnlovsendringer må til. Dette ble også tatt opp i de politiske møtene landene imellom.
– Vi ser på Norge som en av de sterkeste demokratitilhengerne i verden, og jeg tror at det norske folk er veldig interessert i å se en fullverdig demokratisering her, sier Suu Kyi.
At Norge nå også etablerer seg med økonomiske interesser i Myanmar, ser hun ikke på som noen snubletråd.
– Du kan investere og hjelpe demokratiseringsprosessen på en gang, om du gjør det på rett måte, sier hun.
Kilde: http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Skjebnear-for-Myanmar-3598469.html