Myanmars president takker Norge

Myanmars president sier at Norge har bidratt sterkt til at demokratiseringen av landet har vært så vellykkket.

I løpet av få år har Myanmar, tidligere kjent som Burma, beveget seg fra å være et forhatt militærdiktatur til å bli et gryende demokrati. Landets president, Thein Sein, landet i dag i Norge for å takke norske myndigheter og for å snakke om veien videre.

Han gjorde det klart at det ikke var tilfeldig at han valgte å reise til Norge som første reisemål på sin aller første tur til Europa.

– Norge har tatt en lederrole i prosessen vi nå gjennomgår. Dette har betydd mye for oss, sa Thein Sein på en pressekonferanse i Oslo tirsdag ettermiddag. 

Han la stor vekt på at Norge har bidratt som tilrettelegger i de mange fredssamtalene som har pågått mellom regjeringen og væpnede opprørsgrupper fra ulike etniske minoriteter.

– Snart har vi fred i landet for første gang på 65 år. Norges bidrag til dette har gjort en stor forskjell, sa Thein Sein.

Reklame for Telenor

Statsminister Jens Stoltenberg var synlig stolt over at presidenten satte så stor pris på den norske innsatsen.

– Det er et sterkt signal at han har valgt å besøke Norge som det første landet i Europa. Nå håper vi at det finnes muligheter for å styrke de økonomiske båndene mellom landene, sa Stoltenberg.

Myanmars president Thein Sein møtte tirsdag utenriksminister Espen Barth Eide i Oslo for politiske samtaler under sitt offisielle besøk politiske i Norge.FOTO: NTB Scanpix

Og benyttet anledningen til å drive litt reklame for Telenor, som har indikert at de er blant de norske selskapene som nå ønsker å benytte seg av det store, urørte markedet som nå åpner seg i Myanmar.

 

– Presidenten fortalte meg at det er noe sånt som syv prosent av befolkningen som har tilgang til mobiltelefon og at han ønsker å øke dette til 50 prosent. Telenor er et stort telekomselskap som kan bidra til å nå dette målet, sa den norske statsministeren. 

Norske myndigheter er allerede på plass i Myanmar for å utvikle telesektoren. Post- og teletilsynet har fått penger av UD for å kartlegge behovene i det fattige, underutviklede landet, noe som har vekket en viss oppsikt med tanke på at Telenor nå snuser på konsesjoner der.

Snart utvider Norge også det diplomatiske kontoret i Yangon til å bli en fullverdig ambassade. Dette skjer trolig i høst.

– Sindig og rolig

Stoltenberg var svært fornøyd etter sitt møte med Thein Sein tirsdag ettermiddag, og sa at han var fascinert av hvordan en mann som tidligere var toppgeneral i en militærjunta nå kunne være så opptatt av demokratiske reformer.

– Aller helst vil jeg leve i fred og ro med kunsten min, sier han.

– Jeg traff ham jo i Myanmar i fjor høst, også, så dette er andre gang jeg møter ham. Han er en rolig og sindig mann. Og han virker oppriktig når han snakker om å gjøre landet til et demokrati. Det virker som om han ønsker at hans ettermæle skal bli at han var mannen som innførte demokrati i Myanmar. Og han har jo sagt at han ikke stiller til gjenvalg i 2015, så han har jo ikke så mye å tape, sier Stoltenberg.

Politiske fanger

Thein Sein landet i Oslo i morgentimene tirsdag, og hadde formiddagen fri før han møtte utenriksminister Espen Barth Eide og et knippe UD-diplomater på Holmenkollen Park hotell til lunsj.

Eide sier at han ser en klar forskjell på Myanmars ledelse i dag og da han møtte dem for første gang i hovedstaden Naypyidaw for tre år siden.

– Den gangen hadde de mange gode ideer, men det var et åpent spørsmål om de ville lykkes. Nå opplever jeg at det er en helt annen trygghet for at dette skal gå bra, sier Eide.

Han sier at han fikk snakket om de mange utfordringene Myanmar fortsatt står overfor, blant annet fredsprosessen og overgangen til et fullt demokrati.

 

– De var veldig åpne, det var ingenting vi ikke kunne snakke om. I flere tilfeller rakk vi ikke en gang stille spørsmålene før de begynte å snakke om noen av disse temaene. Det er ganske bemerkelsesverdig hvor seriøse de er når det gjelder disse reformene, sier Eide. 

Han trekker frem hvordan det hersker en viss usikkerhet om det fortsatt er noen politiske fanger igjen i landets fengsler. Myndighetene sier at de har sluppet alle fri, mens aktivistgrupper sier at flere er igjen i cellene sine.

– Nå har de satt ned en kommisjon som skal gå gjennom alle listene sammen med ulike organisasjoner for å se om det er noen navn igjen som kan defineres som politiske fanger, sier Eide.

Han er ikke redd for at Norge har vært for entusiastiske overfor presidenten og at han har brukt opp sitt siste pressmiddel da Norge nylig slettet Myanmars gjeld på tre milliarder kroner til Norge.

– Det er viktig å bruke den muligheten man har. Akkurat nå er utviklingen veldig positiv, og da må vi gjøre alt vi kan for å sikre at den fortsetter å være det. Men dersom det skulle snu, kan sanksjoner gjeninnføres og bistand trekkes tilbake. Jeg er den første til å si at det er langt igjen. Men det gjelder å låse fast prosessen slik at den fortsetter å bevege seg i riktig retning, sier Eide.

Konflikter i øst

En verkebyll for Myanmar er de store urolighetene i Rakhine-provinsen i vest. Flere hundre tusen etniske rohingya-folk lever i dette området uten statsborgerskap. Myanmar hevder at de tilhører Bangladesh, som ikke vil ha dem.

I fjor sommer måtte flere titusen flykte for livet da rohingyaer og andre etniske grupper begynte å kjempe mot hverandre.

Dette var noe vi tok opp, selvfølgelig, sier statsminister Jens Stoltenberg.

130 flyktninger fra Myanmar betalte 2500 kroner for en båtbillett vekk fra krigen i hjemlandet. Bare 32 av dem overlevde.

– Det er en alvorlig situasjon. Det vi ber om, er at alle mennesker som bor i Myanmar behandles med respekt og i tråd med menneskerettighetene. Men det er uenighet om dette med statsborgerskap. Der har vi oppfordret til dialog, sier statsministeren, som ikke vil kreve at Myanmars myndigheter gir statsborgerskap til rohingyaene.

Det vil heller ikke Eide.

– Det er jo ikke slik at et land er forpliktet til å gi statsborgerskap til alle som bor der. Det er ikke noe vi heller kommer til å kreve. En del kritiske miljøer snakker som om ethvert land ville tatt imot folk fra nabolandet og gjort dem til statsborgere. Vi tror at dette er en konflikt som er mulig å løse gjennom økonomisk utvikling og lokale forsoningsprosesser, sier utenriksministeren.

(Kilder: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Myanmars-president-takker-Norge-7132219.html#xtor=RSS-3 )

Scroll to Top