Svar på spørsmål om Rohingya-muslimene

0 Comments

Fra representanten Akhtar Chaudhry (SV) til utenriksministeren:
Hvilke initiativ har utenriksministeren tatt/vil ta for å få burmesiske myndigheter til å få slutt på grove brudd på Rohingya-muslimenes menneskerettigheter i Burma?

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Rohingyaene lever under svært vanskelige forhold både i Myanmar og Bangladesh. De er ikke ansett som en nasjonal minoritet i Myanmar og har derfor ikke statsborgerskap eller tilhørende rettigheter. Historien er preget av et konfliktfylt forhold mellom rohingyaene og den øvrige lokalbefolkningen og rohingyaene opplever å bli trakassert, diskriminert og utnyttet.

Mange har flyktet til Bangladesh hvor de bor i flyktningleirer ofte under dårlige forhold. Bangladesh ønsker på sin side å repatriere flyktningene og vil ikke motta nye flyktninger fra Myanmar. Andre sørøstasiatiske land har mottatt rohingya-flykninger som har kommet sjøveien. Etter at de voldelige opptøyene mellom rohingya-muslimer og den buddhistiske befolkningen i Rakhine-staten blusset opp i mai-juni 2012, skal 78 personer være drept og rundt 60.000 er internt fordrevne.

Regjeringen er bekymret for rohingyaenes situasjon. Representanter for Utenriksdepartementet har nylig møtt talsmenn for rohingyaene i Oslo, og dessuten møtte statssekretær Torgeir Larsen i sommer representanter fra «Rohingya Community in Norway». Situasjonen i Rakhine-staten ble tatt opp med Myanmars president Thein Sein i et møte mellom ham og «Donor Peace Support Group», som Norge leder, den 12. juni i år. Presidenten hadde da to dager tidligere gått ut offentlig og manet til ro og orden. Myndighetene i landet samarbeidet med FN-organisasjonene og andre hjelpeorganisasjoner for å få oversikt over situasjonen.

Det er viktig at voldshandlingene opphører. Samtidig må den generelle situasjonen til rohingyaene i Rakhine-staten bedres, bl.a. ved å løse de dyptliggende konfliktene som ligger til grunn, noe som vil ta tid.

Norge vil fortsette å ta opp rohingyaenes situasjon med myanmarske myndigheter og med alle politiske miljøer i landet. Det er i landets egen interesse at situasjonen for rohingyaene bedres og vi oppfordrer Myanmar til å gi alle landets folkeslag de samme rettighetene. Det kan Myanmar gjøre ved å slutte seg til de to konvensjonene om statsløshet av 1954 og 1961, og samtidig be UNHCR om bistand til å skaffe rohingyaene den nødvendige dokumentasjon.

Umiddelbare tiltak vil være å sikre rohingyane tilgang til arbeidsmarkedet, skoler og helsetilbud på linje med andre borgere. Noe av det viktigste Norge kan oppfordre til, er at det settes i gang en lokal prosess i Rakhine-staten og i Myanmar for øvrig om hvordan man kan løse disse problemene. Det er derfor positivt at presidenten har opprettet en undersøkelseskommisjon som skal granske den siste tidens voldshandlinger. Kommisjonens medlemmer inkluderer blant annet ledere av de viktigste religiøse organisasjonene, både muslimer, hinduer, buddhister og kristne, samt representanter fra politiske partier, kultur og næringsliv. Kommisjonen skal presentere en rapport 17. september i år som fremmer forslag til en varig løsning på konflikten, herunder forslag om sameksistens mellom de to gruppene i Rakhine-staten.

Norge vil også oppfordre til at problematikken må diskuteres mellom myndighetene i Myanmar og Bangladesh. Norge uttrykker overfor Bangladesh at vi er opptatt av rohigyaenes situasjon i leirene. Her er det viktig at situasjonen bedres. Bangladesh har ikke undertegnet FNs flyktningkonvensjon, men landet har likevel en humanitær forpliktelse.

Som ledd i dette oppfordrer Norge Bangladesh til å gi UNHCR og andre organisasjoner den tilgangen som er nødvendig for å sikre disse flyktningene akseptable levevilkår.

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2012/svar_rohingya.html?id=698222

 

Categories: