På bakken i Burma mener flere at dette er payback for den norske støtten

Utstrakte korrupsjonsproblemer i et land som ennå ikke har nasjonal våpenhvile, venter Statoil, ifølge Burmakomiteen.

I dag meldte myndighetene i Myanmar – og hakk i hæl også Statoil – om at selskapet har blitt tildelt en dypvannsblokk i Bengalbukta på utsiden av Myanmar.

Lisensen det er snakk om har et vanndyp på om lag 2000 meter, og Statoil har fått 50 prosents eierskap. Den andre halvdelen av er det Conoco Phillips som har fått. Statoil har rollen som operatør.

– Langt mer kontroversielt

Teknisk Ukeblad har i dag hatt kontakt med daglig leder i Den norske Burma-komité, Audun Aagre, som for øyeblikket er i Myanmar.

Han sier at Statoil særlig må være på vakt mot korrupsjon når de nå skal drive forretninger i det inntil nylig så lukkede diktaturet.

– Burmakomiteen mener investeringer i Burma er viktig for å fremme utvikling, og er sterkt ønsket særlig innen arbeidsintensive industrier som klesindustrien og telekom. Andre industrier som utvinningsindustrien, særlig innen mineraler og energi som olje, gass og selv vannkraft er langt mer kontroversielt, sier han.

Payback-time?

Han peker på at olje- og gassektoren har vært en av de mest korrupte sektorene i Burma, hvor tidligere generaler har stukket av med store deler av inntektene.

– Det er bare et år siden inntektene fra industrien ble tatt med i statsbudsjettet. Dette er positivt, men det er langt igjen før denne bransjen kan friskmeldes. Og jeg forventer at Statoil kan garantere at deres eventuelle arbeid i Burma ikke vil bidra til økt korrupsjon, ikke minst som et selskap med statlig eierskap, sier Burma-komitélederen.

Aagre sier til Teknisk Ukeblad at myndighetene i Myanmar trenger kunnskap på en rekke områder.

– Men norske myndigheter bør være varsomme med å gå for langt i denne tilnærmingen. På bakken i Burma er det stadig flere som mener lisenstildelingene er payback for den norske støtten, både med sanksjonslette og gjeldssletting og kapasitetsbygging. Dette bør man være sensitiv for, sier han.

Les også: Her sender de nyansatte rett til India

Ikke nasjonal våpenhvile

Han retter også en advarende pekefinger når det gjelder aktivitet i de etniske delstatene. Myanmar har mer enn 100 etniske grupper, inndelt i åtte folkegrupper.

[adhere]

– Dette er langt mer sensitivt, da man ikke engang har nådd en nasjonal våpenhvile. De etniske delstatene frykter at man vil se investeringer i naturressurser før det foreligger en politisk løsning. Internasjonale investeringer i disse områdene vil være kontraproduktivt dersom alle inntektene går til sentralregjeringen, sier Aagre.

Scroll to Top