Hvofor feirer vi Chin nasjonaldag?

0 Comments

Peter Sang Lian Thang

20. februar 2011

Innledning

Nasjonaldagen er en årlig høytidsdag, feiret av en hel nasjon eller en folkegruppe med spesielle grunner. Feiringen kan være minne til uavhengighet fra okkupasjon eller av andre betydningsfulle historiske hendelser. Historie viser at feiring av nasjonaldagen er i stor grad relatert med positive hendelser f.eks. en stor suksess eller frihet av en nasjon eller en folkegruppe. Norge for eksempel feirer 17.mai som nasjonaldag fordi på denne dagen i 1814 fikk Norge sin grunnlov.

Det vil være forholdsvis riktig å si at nasjonaldagfeiringen er knyttet sammen med glede, stolthet for det en gruppe har oppnådd i historie, og på den andre siden er det også relatert med forpliktelse og fast bestemmelse en gruppe eller nasjon gjør for fremtida. Så hva med Chin nasjonaldagen? Har vi spesiell grunn til å feire dagen med glede og stolthet? Jeg skriver denne artikkelen med hensikt til minne om vår forfedre som grunnla demokratisk verdier blant Chin-folk og å belyse et bedre bilde av Chin nasjonaldagen.

Kort om Chin-folk

Før redegjørelse om selve Chin nasjonaldagen, jeg synes det er viktig og nyttig å gjøre kjent med Chin-folk som velger å feire sin nasjonaldag hvert år.

Chin-folket er av mongolsk avstamning og kommer opprinnelig fra Kina[i]. Chinfolket består av flere stammer slik som: Mizo, Asho, Cho Khumi, Kuki, Laimi, Lushai, Zomi, Mara osv. Chin-folk er en av de 8 største etniske grupper i Burma[ii]. Det bor ca 500,000 Chin-folk i nåværende Chin-staten i vestlig Burma som grenser mot India. Totalt antall Chin-folk er estimert å være ca 1,5 million, og sprer seg verden rundt men hovedsakelig i tre land; India, Burma og Bangladesh.

Over 70 % av Chin befolkning i Burma er Kristne[iii]. Kristendom derfor er vevet tett sammen med dagens Chins kultur og tradisjonell levemåte[iv].  Chin-folket lever stort sett på landsbygda. Det finnes mer enn 35 språk i Chin staten, og så er det alltid et problem med kommunikasjon blant forskjellige språkgrupper. Men når det gjelder kultur er det ingen grunnleggende store forskjeller. Hver stammegruppe snakker sin dialekt som er nært knyttet med hverandre.

I dag sprer Chin-folk seg verden rundt som resultat av Militær regimets feil behandling av økonomi og brudd på menneskerettigheter og ikke minst mangler på demokratiske frihet. Ti tall tusener flyktet til Burmas nabo land slik som Thailand, India og Malaysia. Estimerte antall Chin flyktninger i Malaysia er 55,000[v] og i India er 100,000 og det er noen hundre tall også i Thailand. Mange av dem som flyktet i diss landene er akseptert som FN flyktninger og dermed fikk sjansen til å bli bosatt i tredje land hovedsakelig vestlige land som USA, Canada, Australia, New Zealand og Norge, Danmark osv.

Norge er et av de viktigste land som har tatt imot tusenvis burmesere inklusiv Chin-folk siden 2002. Det er estimert å være ca 3000 burmesere her i Norge og halv parten er Chin-folk og resten er blanding av Karenere og andre nasjonaliteter fra Burma. De fleste Chin som bor i Norge tilhører baptist kirke, men det er mange som velger å være medlemmer i andre mennigheter også. Chin-folket i Norge ser veldig glade ut og er veldig positive mot det norske samfunnet, sa en leder av Chin samfunnet basert i Norge. Ja vi trives her i dette landet som had tatt imot oss med god hjerte, sa en dame som leder kvinne gruppe i en Chin menighet.

Chin Nasjonaldag

Det er naturlig at man stiller spørsmål slik som; hvorfor ferier vi Chin nasjonaldag, og hvor denne spesielle og høytidelig dagen kommer fra? Hvilke karakterene gjorde at 20.februar er så spesiell? Uten tvil er det nok mange som feirer dagen uten å forstå hvorfor vi feirer, hvorfor er det viktig for Chin-folk å være med på denne dagen osv.

I et intervju med Chinland Guardian, sa Pu Lian Uk at Chin nasjonaldagen er en stor dag hvor demokratisk gjennombrudden i vårt samfunn kom på scenen for første gang. Chin Nasjonaldagen er ikke bursdagen for Chin folket, men dagen er spesiell viktig fordi den er stor politisk fremskritt som leder oss til enhet, sa Pu Lian Uk[vi] på sin nasjonaldag tale. Ideen om friheten var veldig viktig og demokratiske verdier var godt tatt imot av Chin samfunnet lenge før den første nasjonaldagen.

Da andre verden krig var slutt, ble det stor forventningen for Burmas selvstendighet, for det forventet at Britene skulle gi Burma selvstendighet om kort tid. Etniske gruppene da måtte bestemme om de skulle erklære selvstendighet for seg selv eller sammen med andre etniske grupper. For å bestemme etniske gruppers fremtid ble det holdt en konferanse i Panglong, og det var ledet og organisert av General Aung San[vii], far til Aung San Suu Kyi. Etniske representanter fra Chin, Kachin, Shan og Burmanere etter samtale med Aung San over landet fremtid undertegnet en trakter som senere ble kjent som Panglong Trakter. Denne trakteren ble en grunnstein for dagens Burma Union. I dag feirer den 12.febuar som Burmas Union dag.

Også i Falam, Chin stat var det en fire dager lang konferanse, fra 19 – 22. februar 1948[viii]. Til stede var det om lag 5000 personer fra hele Chin staten. Temaene som ble drøftet på første dag var blant andre; transport, utdanning og helse tjeneste osv. Andre dag, den 20. februar 1948 var det styringsformen som hovedtema og erklærte deltakerne med en stemme at det skulle viskes system av tradisjonell føydalismen (Feudalism) og erstattes med demokratiske styring system i Chin staten. Etter at Chin-staten ble en del av Burma Union gjennom Panglong trakta forså Chin grunnlegger viktigheten av å forsvare, og fremme vår identitet og kultur i en flerkulturell union. De trodde at markeringen av nasjonaldagen er også en best måte å gjøre oppmerksomhet på at vi er Chin-folk med eget identitet; språk, litteratur og kultur. I dag selv om mange er i fremme land viktigheten for å jobbe for frihet og demokrati i hjemmeland er fortsatt i Chins hjerter.

Chin nasjonaldagen overlevde gjennom flere forsøker om oppløsning av både myndighetene og individer. Det tydeligste forsøker var av militæret (Revolutionary Council) i 1966, og i 1974 gjennom grunnloven og etter 1986 gjennom truende restriksjoner og andre måter[ix]. I dag er Chin nasjonaldagen forbudt i Burma. Militær regimets forsøk er å endre navnet nasjonaldagen til stat dagen[x]. Egentlig stat dagen og nasjonaldagen har politisk og historisk sett forkjellige betydninger[xi]. Militær regimets og sine tilhengeres langsiktig plan er; å fjerne andre religioner enn buddhisme; andre nasjonaliteter enn Burmaner og andre språk enn burmesisk[xii]. Det er ikke lov å lære Chin språk på skoler, og det er restriksjoner og truer hvis det er morsmål undervisinger i andre steder f.eks. på kirker, privat hjemme osv..

Til tross for truer og forbud er denne historisk dagen mest populær dag og er feiret hvert år av Chin-folk verden rundt. I Burma er 20. februar feiret under andre overskrifter, men i bunn og grunn er det nasjonaldagen. I andre land feirer vi dagen fritt og høytidig, og vanligvis med forskjellige aktiviteter; sang, dans og tradisjonell mat.

Dagens politisk situasjon i Burma

Etter 63 år er politiske situasjon for Chin-folk ingen bedre fremgang. Gjennom flere regimer har Chin-folk opplevd mange vonde og urettferdige behandlinger. Det er diskriminering på bakgrunn av religion tilhørighet, nasjonalitet, og det er synlig både på privat og offentlig arbeidsmarkedet og i andre steder. Religiøs frihet er veldig begrenset og i mange tilfeller andre religioner enn buddhisme opplever sterk motstand og til og med forfølgelse. Det er lett å finne reportasjer om at kristne misjonærer eller prester og muslimer er arrestert og forfulgt fordi at de forkynner det de tror er riktig og nyttig for andre[xiii].

Militæret som tok makt ved et kupp i 1962 har brukt ulike voldelige strategier mot befolkningen. Nyhetene om grov brudd på menneskerettigheter som drap, voldtekt, fengsling og urettferdig handling mot sivile befolkning alltid tar plass i internett sider og andre medier former. Antall politiske fanger i Burma er estimert som ca 2000, og det er trolig flere hundre som er forsvunnet. Media friheten er sterk begrenset, kommunikasjon kanaler er overvåket og dermed mulighetene for opposisjon er sterkt redusert. Aung San Suu Kyi har sagt at vi er fanger i vårt eget land, og det er vel beskrevet av en fange som selv sittet i sitt eget hjem i mer enn 15 år.

I dag er valget over og det er opprettholdt et parlamentarisk system med 25 % representanter fra militæret. Selv om 37 politiske partier deltok på valget, er legitimiteten sterkt redusert fordi den største parti NLD (Nasjonale Liga for Demokrati) som vant valget i 1990, boikotte valget. Internasjonalt samfunn spesielt vestlige land har uttalt at valget i Burma mangler legitimitet, og de fleste burmesiske opposisjonsgrupper utenfor Burma synes at valget var en bløff. Veldig få tror at de blir en forbedring mot riktig demokratisk retning i Burma, mens andre håper på en positiv men inkrementell endring både på økonomi og politikk.

Militærjuntaens øverste leder Than Shwe har nå offisielt sluttet som øverste styre i landet, men gjennom hans håndplukkete menn skal han fortsette å ha innflytelse en stund i landets politisk utvikling.  De fleste ministere som skal styre landets resurser er en eller annen måte relatert med militær dvs. at militær mennene bare skiftet klær til sivile men de er samme personer med samme tankegang mot landets fremtid. Så lenge disse menene er ikke erstattet med mer liberale og yngre ledere, er håpet for fremtid ikke så optimistisk. Sivil krig som begynte 60 år siden skal trolig fortsette og bekjempelse mot demokrati og menneskerettigheter også skal ha forsette før tilfredsstillende demokratisk styreformen finner sted i Burma.

Konklusjon

Chin-folket valgte demokratiske styreformen for 63 år siden, og derfor er valget i dag fortsatt samme. Chin-folk på denne spesielle dagen må huske på våre forfedre som gjorde riktig valgt for oss, og akseptere at det er nå vår oppgave å fortsette å jobbe hardt for å oppnå målet. 20.februar bør være dagen for styrking av samarbeidet blant forskjellige språkgrupper og stammer for å ha enhet og gjensidig forståelse slik at vi med en stemme kjemper sammen mot felles fiende, dagens politisk styreform i Burma.

Til slutt vil jeg nevne at feiring av Chin nasjonaldagen bør støttes og styrkes av alle Chin-folk fordi den er vår identitet som en nasjon og relatert i helhet med stolthet og overlevelse for fremtida. I tillegg til det bør dagen være til minne om demokratisk gjennombrudd som fant sted i Chin samfunnet for 63 år siden.  La oss jobbe sammen i enhet for demokratisering og frihet for hjemmeland, Burma.


[i]Land rapport om Burma, IOM

[ii] Landets offisielt navn nå er Myanmar, navnet ble skiftet i 1989 av Militær regimet.

[iii] http://www.chro.ca/about-us/about-chinland-.html (Chin Human Right Organization nettside)

[iv] “The Rule of Chin Christianity in Chin Society” av Za Uk Ling

 

[v] CRC (Chin Refugee Committee) coordinator Kennedy Lal Ram Lian sa i et intervjue med Chinland guardian http://www.chinlandguardian.com/interviews/interviews/1198-a-decade-long-struggle-of-chin-refugees-in-malaysia-interview-with-crc-coordinator.html

[vi] Pu Lian Uk ble valgt som MP i 1990, men ettersom Militær ikke anerkjente valgt resultat og ble han etterlyst måtte han flykte til USA hvor han er nå. Han er blant de mest respekterte ledere blant Chin-folket.

[vii] General Aung San er Burmas nasjonal helt som hjalp Burmas uavhengighet.  Han er far til Nobel fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

 

[viii] A brief history of Chin National Day by Pu Lian Cin (17.02.2011)

 

[ix]  A Brief history about Chin National Day by Pu Lian Cin (17.02.2011)

[x] Chin Nasjonaldag tale av CNFs formann Thomas Thang No (http://www.unpo.org/article/2011 )

[xi] http://taungzalatnews.blogspot.com/2010/02/chin-national-day-interview-with-pu.html

[xii] Et språk brukes av det største etniske nasjonalitet nemlig burmaner.

[xiii] Myanmar Religious Freedom Report 2010 by U.S. Department of State

Categories: