Fikk Fredsprisen i 1991. Nå nekter hun FN å undersøke grusomme overgrep

Photo:dagbladet.no

Myanmar anklages for etnisk rensing.

(Dagbladet): For mange er Aung San Suu Kyi (71) selve symbolet på frihets- og demokratikamp i nyere tid. Etter 22 år i husarrest slapp hun ut i 2010. Deretter gjorde partiet hennes to brakvalg, og siden 2015 er hun Myanmars egentlige statsoverhode.

Suu Kyi fikk både Nobels fredspris og Raftoprisen mens hun satt i husarrest. Men imaget som menneskerettsforkjemper er i ferd med å falme kraftig, på grunn av måten hun håndterer rohingya-folket på.

«Aung San Suu Kyi har lenge vært taus om rohingyaene, og når hun nå først sier noe, undergraver hun rapportene. Vi er bekymret og skuffet.»Jostein Hole Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen

Vold mot spedbarn

Flere uavhengige menneskerettsorganisasjoner har de siste månedene dokumentert grove overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten, som hovedsakelig bor i den vestlige delstaten Rakhine. Så vel Amnesty som Human Rights Watch rapporterer om systematisk mishandling, voldtekter, bortføring og drap begått av sikkerhetsstyrkene i landet.

FNs rapport fra mars slår fast at det sannsynligvis dreier seg om forbrytelser mot menneskeheten, og trekker bl.a. fram vold mot spedbarn. De har i en resolusjon vedtatt å sende en granskingskommisjon til Rakhine for å undersøke forholdene.

Men Suu Kyi, som for en stor del har forholdt seg taus om situasjonen, sier nå at Myanmar ikke vil samarbeide og slippe inn granskerne.

– Vi tar avstand fra resolusjonen fordi vi ikke er enige i at den stemmer med hva som foregår, sa hun etter et møte med Federica Mogherini, EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, ifølge The Guardian.

Benekter etnisk rensing i Myanmar

Suu Kyi forsikret dessuten at landet selv har håndtert situasjonen, og stiller seg uforstående til anklager om at regjeringen forholder seg likegyldig til problemstillingen.

Hun har tidligere erkjent at det er vold i Rakhine, men har gitt rohingyaene skylden, og sier muslimer dreper muslimer de mistenker for å samarbeide med myndighetene, ifølge BBC News.

Systematisk undertrykt

Rohingyaene teller mellom 800 000 og 1,3 millioner mennesker, og har i flere hundre år bodd i Myanmar. De er imidlertid blitt systematisk undertrykt av myndighetene i det buddhistiske landet, som hovedsakelig anser dem som statsløse innvandrere fra nabolandet Bangladesh.

Etter et angrep på en politistasjon i Rakhine i oktober ble rohingya-ekstremister utpekt som gjerningsmenn. En storstilt aksjon fra sikkerhetsstyrkene fulgte, og ifølge rapportene er flere hundre drept og 75 000 drevet på flukt etter massebrenning av boliger.

Flesteparten av flyktningene lever under kummerlige forhold på bangladeshisk side av grensen, eller de prøver å komme seg til andre land, som Indonesia og Malaysia, med båt.

PÅ FLUKT: Siden 1978 har over 200 000 rohingyaer flyktet fra Myanmar. Her ses båtflyktninger i den indonesiske Aceh-provinsen etter å ha blitt reddet. Foto: Roni Bintang / Reuters / NTB Scanpix

– Bekymret og skuffet

Allerede i 1990, året før Nobelprisen, ble Suu Kyi tildelt Raftoprisen. Raftostiftelsens leder Jostein Hole Kobbeltvedt sier de nå følger utviklingen nøye.

– Aung San Suu Kyi har lenge vært taus om rohingyaene, og når hun nå først sier noe, undergraver hun rapportene. Vi er bekymret og skuffet, sier Kobbeltvedt til Dagbladet.

Han understreker at det ikke er lett å gå fra diktatur til demokrati, og at Suu Kyi har begrenset handlingsrom; militæret har fremdeles stor makt, og hun risikerer å tape politisk terreng dersom hun tar tak i problemet.

«Ifølge maktfordelingen har militæret eneansvar for alt som har med sikkerhetspolitikk å gjøre, og det er ingenting Suu Kyi kan gjøre for å stanse overgrepene.»Audun Aagre, leder for Den norske Burmakomité

– Men hun kunne gjort mer. Hun har et ansvar for å gjøre det hun kan, konstaterer Kobbeltvedt.

– Er det problematisk at dere ga en menneskerettspris til en person som nå forbindes med overgrep mot en folkegruppe?

– Raftoprisen gis til noen som trenger den i øyeblikket. I 1990 visste få noe om Suu Kyi og demokratibevegelsen, og vi er glade for at prisen satte bevegelsen på kartet, sier lederen.

Han sier stiftelsen har sendt et brev der de uttrykker bekymring, til Suu Kyi via den myanmarske ambassaden, men at de foreløpig ikke har fått svar.

Strategi?

– Dette passer fryktelig dårlig med at Suu Kyi er tildelt priser for sitt arbeid for fred, menneskerettigheter og demokrati i Myanmar, sier Arne Strand, assisterende direktør for Christian Michelsens institutt, til Dagbladet.

Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar

Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar

KOMMENTAR

Strand spør seg likevel hva som foregår i de politiske kulissene.

– Hvor stort handlingsrom har hun? Er oppførselen nå en strategisk forsakelse, eller noe annet – at denne folkegruppen dessverre ikke er noen prioritet for henne? spør han seg.

Audun Aagre, leder i Den norske Burmakomité, understreker at Aung San Suu Kyi er bundet av Myanmars grunnlov, som ble skrevet av militærjuntaen og ratifisert i 2008.

– Ifølge maktfordelingen har militæret eneansvar for alt som har med sikkerhetspolitikk å gjøre, og det er ingenting Suu Kyi kan gjøre for å stanse overgrepene, sier Aagre til Dagbladet.

Fredsprisvinneren bagatelliserer etnisk rensing

Fredsprisvinneren bagatelliserer etnisk rensing

KOMMENTAR

– Helt klart ansvar

På den annen side mener han den de facto statslederen helt klart har et ansvar for å endre lovene for å gi statsborgerrettigheter for rohingyaer og andre grupper som har bodd i Myanmar i flere generasjoner.

– Jeg forventer at dette arbeidet er godt i gang, sier Aagre.

Komitélederen understreker at Aung San Suu Kyi sto i bresjen mot antimuslimske lover under den militære regjeringen, etter at motsetningene mellom rohingyaer og buddhister i Rakhine-staten blusset opp i voldsomme voldshandlinger.

– Politisk sprengstoff

Aagre forklarer at Suu Kyi balanserer på en politisk knivsegg, og at å støtte rohingyaenes kamp for statsborgerskap er politisk sprengstoff; det vil bli dårlig mottatt blant velgerne, og er et drømmescenario for de militære og nasjonalistene.

– Burmesere flest mener at rohingyaene ikke er en burmesisk gruppe, og er svært uenige i å skulle gi dem statsborgerskap, sier han.

DELER MAKTEN: Hærsjef Min Aung Hlaing og Aung San Suu Kyi sitter begge med makt etter valget i 2015. Foto: Soe Zeya Tun / Reuters / NTB Scanpix

Dessuten må Suu Kyi hele tida ha hærsjefen, Min Aung Hlaing, i mente.

– Han tjener på å vise styrke, samtidig som hun mister internasjonal anseelse. Denne uka er begge i Europa, og mens han får en varm velkomst blant sine likemenn i militæret, må hun tåle kritikken fra statslederne. Aung San Suu Kyi har ikke ansvar for overgrepene, men for å definere en politisk løsning. Hun har kontroll på parlamentet, og må levere på lovendringer, sier komitélederen.

Kilde: http://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-fredsprisen-i-1991-na-nekter-hun-fn-a-undersoke-grusomme-overgrep/67537330

Scroll to Top