Telenor-direktør ba om bistand fra sin tidligere sjef i Post- og teletilsynet.

I god tid før Norge i april 2012 gikk i bresjen og fjernet sanksjonene mot Myanmar, jobbet Telenor målbevisst for å posisjonere seg. Forretningsmulighetene var forlokkende, i den tidligere britiske kolonien som mange fortsatt kaller Burma.

Sommeren 2013 bar innsatsen frukter: Da vant det delvis statseide norske selskapet en ettertraktet mobillisens, og fikk tilgang til et jomfruelig marked.

Nå kaster en hittil hemmeligholdt epostutveksling nytt lys over hvordan Telenor hadde jobbet.

Gamle kjente

Epostene Dagbladet har fått tilgang til, viser at Telenor-direktøren Øystein Hoel i februar 2012 tok kontakt med sjefen for Post- og teletilsynet (PT). Fram til 2006 jobbet Øystein Hoel selv i PT, som i 2015 skiftet navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. En av det statlige organets viktigste oppgaver er å føre tilsyn med Telenor.

Hoels gamle sjef, Torstein Olsen, var raskt med på notene. Et prosjekt tok form: PT sa seg villig til å gi råd til Myanmar, i arbeidet med landets nye telekomlov.

Norge var tidlig ute med støtte til Myanmars demokratibevegelse. Men de siste årene har kritikken mot Norge vokst: For å la mulighetene for norsk næringsliv gå foran innsatsen for demokrati og menneskerettigheter.

Topp-kontakter

Epostene Dagbladet har fått utlevert, viser at Telenor var en drivende kraft i statlige PTs prosjekt som fikk navnet «Myanmar Capacity Building». Selskapet skrev til og med utkastet til PTs søknad til Utenriksdepartementet om prosjektstøtte.

Grunnlaget ble lagt under en «fact finding mission» i Myanmar i februar 2012, tilrettelagt av Norges Thailand-ambassade. Nordmennene møtte blant annet parlamentskomiteer, viseministre og industriminister U Soe Thane.

Og like viktig for Telenors representanter: De fikk kontakt med arbeidsgruppa som arbeidet med en ny telelov.

Audun Aagre i Den norske Burmakomité mener Telenor hadde en klar interesse i den nye loven:
– Det sier seg selv at Telenor var opptatt av at loven ble utformet på en måte som reduserte deres risiko.

«Enormt behov»

Ifølge daværende Thailand-ambassadør Katja Nordgaard hadde Myanmar et «enormt behov» for kapasitetsbygging innen moderne lovgivning og regulering.

– Det ble gitt klart uttrykk for at det var ønskelig å få besøk av folk som kunne komme og fortelle dem hva som var «state of the art», sier hun til Dagbladet. Nordgaard ble to år senere konserndirektør i Telenor, men har avvist kritikk for uheldig rolleblanding.

Over Dagbladet er hun rask til å slå fast følgende: – Det var ikke Telenor som ba om bistand fra Post- og teletilsynet.

«Solgte inn»

Epostutvekslingen mellom PT og Telenor gir et helt annet inntrykk. Der står det at Telenor allerede før Myanmar-reisen hadde bedt PT om å bistå.

«Myndigheten er interessert i bistand fra PT, jf. forlaget som vi presenterte for dere i møtet vi hadde her på Fornebu i januar og som vi også “solgte inn” i møtene vi hadde forrige uke», skrev Øystein Hoel i en epost til Torstein Olsen, sendt uka etter delegasjonen til Myanmar.

I hans neste epost, 27. februar, er det tydelig hva Telenor har solgt inn i Myanmar: At PT skal gi råd om landets telekomlovgivning.

«Veldig praktisk»

Hoel legger ved et utkast til loven, som Telenor har fått tak i. Han vil at PT skal lese og kommentere den, og tilbyr seg å orientere om bakgrunn og sammenheng.

«Parallelt jobber vi med å få det formelle på plass, det vil si å utforme en søknad om PT’s bidrag overfor myndighetene i Myanmar (overordnet beskrivelse av aktiviteter og tema for kapasitetsbygging, tidsplan og finansiering) som vil sendes den norske ambassaden i Thailand», skriver Hoel, som har fått «veldig positive signaler» om at søknaden vil godkjennes.

«Det var veldig praktisk med slik bistand fra Telenor», skriver Torstein Olsen om hvorfor Telenor skrev søknaden om UD-støtte.

Audun Audun Aagre i Burmakomiteen er kritisk.
– Hjemme er PT tilsynsmyndighet overfor Telenor. Jeg ser ikke helt hvorfor PT skal jobbe som de var på oppdrag for Telenor ute. Det er på høy tid med en prinsippdiskusjon om arbeidsdelingen mellom utenrikstjenesten, direktorat og norske selskaper ute.

Mulig fordel

I juni 2012 bevilget Utenriksdepartementet 450 000 kroner til PTs prosjekt «Capacity Building Myanmar», med seminarer i Nay Pyi Taw i mai 2012 og januar 2013. Temaer var forslaget til telekomlov, regulatorrollen, tilsyn og frekvensfordeling.

I juni 2013, før den nye telekomloven var vedtatt, vant Telenor en av to mobillisenser til utenlandske selskaper i Myanmar.

Audun Aagre mener Telenor kan ha hatt fordeler av å kjenne prosessen med den nye telekomloven. Han sier at det for anbyderne var en vanskelig avveining om de skulle ta med lokale partnere.
– Telenor satset på at dette ikke ville bli et krav, noe det heller ikke ble i loven, sier Aagre.

– Av 12 pre-kvalifiserte budgivere valgte ni å by uten lokale partnere, kommenterer Telenors kommunikasjonsdirektør Glenn Mandelid.

 

Kilde: http://www.dagbladet.no/2016/05/25/nyheter/telenor/nasjonal_kommunikasjonsmyndighet/neringsliv/44271427/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *