Av Marianne Tønnessen
Ett av Asias verste diktaturer har myknet litt.
Det har kommet mange gode nyheter fra Burma det siste halvåret. I dag ble det klart at partiet til fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, Nasjonalligaen for demokrati, skal tilbake i burmesisk politikk.
Partiet nektet å delta i valget i Burma i november i fjor. Dette valget var sterkt styrt av militærjuntaen, og ble av mange oppfattet som et liksom-valg til et liksom-demokrati med nye liksom-sivile ledere, som egentlig bare var folk fra militærjuntaen som hadde hengt bort uniformen.
Men det har vært mange positive endringer også etter dette valget. Aung San Suu Kyi har vært ute av husarrest i ett år nå. Hun vil trolig stille opp i et kommende suppleringsvalg til nasjonalforsamlingen som opposisjonens fremste kandidat. I oktober ble rundt 120 politiske fanger satt fri. Sensuren av mediene er ikke like streng som før, og regjeringen har lovet å innføre flere økonomiske og politiske reformer.
Thein Sein, den tidligere generalen som overtok som president i Burma etter Than Shwe i mars i år, regnes som moderat og er dialog med Suu Kyi. Ifølge henne forsøker hans regjering oppriktig å endre Burma til det bedre.
Enkelte analytikere mener Burmas ledere ikke bare gjør dette for å få opphevet de økonomiske sanksjonene, men at de rett og slett også har blitt motivert av skryt fra vestlige ledere når de har tatt sine forsiktige skritt mot demokrati. Selv folk fra den burmesiske juntaen er mennesker.
Obama mener utviklingen i Burma er så positiv at han nå sender sin utenriksminister Hillary Clinton dit. Norge har allerede vært involvert i landet en stund: Vi var tidlig ute med hjelp til Burma etter at syklonen rammet landet i 2008, og de siste månedene har både statssekretær (nå forsvarsminister) Espen Barth Eide og utviklingsminister Erik Solheim besøkt landet. Solheim var ifølge NRK den første vestlige statsråd som møtte president Thein Sein da han besøkte Burma i oktober. Nå ønsker han at Norge skal lette på sanksjonene mot Burma.
Burma-komiteen er mer skeptisk, viser til at det fortsatt er langt igjen før Burma er et demokrati. Det er fortsatt mange politiske fanger i fengslene og kamper mellom militæret og væpnede etniske grupper.
Om sanksjoner har størst effekt ved at man holder på dem eller letter på dem, er et vanskelig dilemma. Uansett ser det ut til at den norske regjeringen er i ferd med å gi regimet i alle fall én seier: Det offisielle Norge har begynt å kalle landet Myanmar, ikke Burma. Dette er en symbolsak: Myanmar ble innført som navn av militærjuntaen, mens kritikerne av regimet fortsatte å bruke navnet Burma.
Sammenlignet med burmesernes behov for frihet og framgang er dette en liten symbolsak. Kall gjerne Burma for Myanmar, hvis det kan bidra til å gjøre livet bedre for vanlige folk i landet.
Nettleder
Kilde: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat10/thread209671/#post_209671