UD oppfordrer norske bedrifter til å handle med Myanmar

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7953993

Utenriksdepartementet bekrefter overfor NRK at de opphever de særnorske sanksjonene, og oppfordrer private bedrifter til å handle og investere i Myanmar, som også er kjent som Burma.

Publisert i dag 10:59. Oppdatert i dag 13:01

Norge vil imidlertid fortsatt følge EUs sanksjoner mot landet, som gjelder forbud mot handel med statsselskaper og med spesielle varer som blant annet diamanter og tømmer.

– Vi vil oppheve de sterke rådene vi hittil har gitt norske, private bedrifter om å ikke investere i Myanmar, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Norge har tidligere frarådet all handel med militærregimet. Selv om handelen ikke har vært forbudt, har det i praksis ført til at norsk næringsliv har vært helt fraværende i Myanmar, som også er kjent som Burma.

Nå håper utenriksministeren at dette skal endre seg.

– Vi mener nå at utviklingen er så positiv i retning av reformer og demokrati at det er rimelig at Norge gir det signalet, at norske bedrifter kan vurdere engasjement i Myanmar, innenfor EUs rammer, sier utenriksministeren.

Tror EU-sanksjonene også oppheves

Støre sier de norske myndigheters endring i kurs er et direkte svar på at militærregimet den siste tida har innført en rekke tiltak som kan tyde på at de løsner på jerngrepet. Seinest denne uka ble flere politiske fanger løslatt.

 

Jonas Gahr Støre (Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix)Utenriksminister Jonas Gahr Støre håper norske bedrifter nå vil benytte seg av muligheten til å investere i Myanmar.
Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix
Aung San Suu Kyi (Foto: Soe Than WIN/Afp)Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at Aung San Suu Kyi kan få en stilling i Myanmars formelt sivile regjering hvis hun velges inn i nasjonalforsamlingen i april.
Foto: Soe Than WIN/Afp

– Vi ønsker å sende et sterkt signal om at vi er villige til å komme regimet i møte når de gjør så store, positive endringer, sier Støre. 

Utenriksministeren sier Myanmar trenger utvikling og at dette er viktig for at reformene skal lykkes.

Støre skal selv reise til landet om en drøy uke, og håper at norske bedrifter etter hvert også tar seg turen for å knytte forretningsforbindelser.

– Det bør være interesse i norsk næringsliv for å investere i Myanmar, spesielt innenfor energi- og kraftbransjen, sier Støre, som bekrefter at han har fått signaler om at det er interesse.

Utover våren skal også EU-landene vurdere om de skal oppheve sanksjonene mot Myanmar.

– Tror du EU-sanksjonene også kommer til å bli opphevet?

– Ja, det tror jeg, dersom Myanmar gjennomfører de demokratiske valgene som de har lovet i april, svarer Støre.

I går annonserte USA at de gjenoppretter sine diplomatiske bånd med Myanmar.

Løslater politiske fanger

Denne uka friga de blant annet 650 politiske fanger, noe vestlige land har forlangt i lang tid.

– Løslatelsen av politiske fanger i Myanmar er et svært positivt tegn fra regjeringen, og er en forutsetning for å få i gang en forsoningsprosess, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomite, i en pressemelding.

Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at Aung San Suu Kyi kan få en stilling i Myanmars formelt sivile regjering hvis hun velges inn i nasjonalforsamlingen i april.

I oktober ble om lag 200 fanger satt fri, men aktivister anslår at det fremdeles er mellom 500 og 1500 politiske fanger i Myanmars fengsler.

Våpenhvile

Regjeringen undertegnet også denne uka en våpenhvileavtale med karen-opprørerne, som skaper håp om at en av verdens lengstvarende militære konflikter nærmer seg slutten.

Etter at avtalen var inngått, sa KNUs talsmann David Htaw at de nå skal oppnevne en representant som kan fortsette samtalene med regjeringen. Han sa at avtalen er basert på gjensidig tillit, og at regjeringen har vist sann velvilje.

Den nye sivile regjeringen som ble utpekt av de militære til å overta etter mange år med militærregjeringer, forsøker å strekke ut en hånd til etniske minoriteter som ledd i sitt reformarbeid.

Jernbaneminister Aung Min, som var med i delegasjonen som undertegnet våpenhvileavtalen, kaller den en seier for 60 millioner mennesker, det vil si hele Myanmars befolkning.

Flukt og borgerkrig

Borgerkrig og opprør har herjet mange deler av landet siden uavhengigheten i 1948, og en løsning på konfliktene har ved siden av respekt for menneskerettighetene vært et sentralt krav fra verdenssamfunnet.

En stor del av karenfolket har måttet flykte, og titusener av dem bor i flyktningleirer i nabolandet Thailand.

Menneskerettighetsgrupper sier at militærjuntaens offensiver har rettet seg spesifikt mot sivilbefolkningen.

Sivile er fordrevet fra sine hjem, landsbyer er jevnet med jorda, og mange er tvunget til å arbeide for hæren.

Scroll to Top